Høstefest og heksetime
Skolesemesteret 24/25 har startet og høsten har funnet oss i år også. Min største bekymring et lite øyeblikk var at det ikke er vår- og spireperiode lenger, men guriland så flaut å i det hele tatt la den tanken streife, når høstens navnebror HØSTING har lenge igjen før vinteren tar over og nyttevekstene ikke er like lette å finne.
I og med at artsmangfoldet av spiselige vekster i nærområdet er enooormt tar det ganske lang tid å utvide repetoaret for hva man kan lete etter, hvor man skal lete og hva man kan bruke det man finner til. Jeg har endelig skjønt at “jeg lærer meg ca én art i måneden” er et ganske realistisk mål, og snarere en seier fremfor et nederlag. Farene ved å ikke kjenne til en art godt nok kan faktisk være ganske kritist, spesielt hva skjermplanter angår (for ikke å nevne SOPP, men det eventyret har jeg bare såvidt begitt meg ut på enda; alt til sin tid), så å være nøye på hvilke planter man introduserer for elevene og ikke minst hvilke man tilbereder og spiser er ganske nøye. Jeg har noen plantebøker og hefter, i tillegg til ulike nettsider (må alltid ta en vurdering der, på kildetroverdighet og lignende, men det er ikke så alt for vanskelig når man kan verifisere med en av bøkene etterpå), som kilde til det vi sanker og lærer om. Oppskriftene vi lager dikter jeg som regel selv. Disse skal jeg i løpet av året forsøke å få skrevet ned.
I løpet av våren og sommeren har min egen interesse for spiselige planter, og spesielt de som tidligere har vært brukt i medisin, økt drastisk. Da er det sånn at jeg leser mye om hver plante, og så bruker litt tid og krefter på å lete etter én og én art. Spesielt de med giftige forvekslingsarter bruker jeg mye tid på å lære meg alle kjennetegn ved, for å være sikker på å ikke forgifte noen. Det er jo uheldig uansett hvilken yrkesgruppe man tilhører, men kanskje spesielt når brukergruppen er unge og lovende mennesker som skal dannes til friske samfunnsborgere etter at jeg har vært læreren deres.
Så! Til alles informasjon og beroligelse holder vi oss til trygge, milde og næringsrike planter når vi lager wok, daahl, salsa, suppe, brød, grøt, saus eller te i skolegården/klasserommet. Eksempler på disse er:
- Rødkløver, ryllik, løvetann, groblad, skvallerkål, røsslyng, burot, gjøkesyre, rognebær, marikåpe, markjordbær, bringebær, bjørnebær, blåbær, “surblad”, ramsløk; for å nevne noen.
Noen av plantene over, som gjøkesyre for eksempel, skal man ikke spise for mye av, og det er jeg veldig nøye med å presisere for elevene. Andre sorter har forvekslingsarter som kan gi sterkt ubehag ved inntak, og det er jeg selvsagt enda nøyere på når vi jobber; vi spiser ALDRI noe vi ikke vet hva er.
Ellers handler det selvsagt om utfoldelse, bærekraft og dannelse, som alle er begreper som står sentralt i den nyeste læreplanen (læreplanen <3).
Fra spøk til alvor. Alt det vi etter hvert lærer oss om planter og hva de tidligere har vært brukt til kan vi bruke når vi har undervisning. Tenk deg at du er elev og skal lære om høsting, historie og bærekraft… Vil du sitte ned, lytte og se på skjermen og lese litt i en bok, eller vil du ut kjenne på, lukte på, se på, smake på og rive i? Noen foretrekker selvsagt å slippe å ta på ting som hunder kanskje kan ha tisset på, helt forståelig. Enda mindre smake på noe hunder kan ha tisset på, forståelig det også. Det har jeg selvsagt en løsning på; jeg sender egne hunder bort til alle planter for å kontrollere. De plantene de tisser på, de har allerede blitt tiset på, så de kan vi kaste. Tulla. Elevene skyller alt godt, før vi legger alle nyttevekster som er plukket i en bolle med vann, bakepulver og eddik (da får vi gøyale reaksjoner også). Da får vi også ekstra anledning til å kontrollere og gå gjennom alle arter før vi bruker dem. Så når vi lærer om historie, høsting og bærekraft er det klart av vi går ut og plukker råvarer i nærområdet som vi så lager DEILIG mat eller drikke av. Da husker de, da har vi det fint, og da blir vi dannet. Hjernevennlig og menneskevennlig, for å si det med enkle, store ord.
Mvh
Frøken med sopelimen
